^^ placida ^^** ciberfeminismo ** música ** empoderamiento ** disidencias varias ** blogging ** |
![]() |
13/05/2008re-descubriendo a King Kong
En las últimas jornadas feministas de EH, aproveché el mercadillo para hacerme con algunos libros y vídeos, en concreto: Otras inapropiables, feminismos desde las fronteras, el DVD de prekarias a la deriva “a la deriva por los circuitos de la precariedad femenina”, y la teoría King Kong de Virginie Despentes. Era bastante escéptica con este último. Había leído un extracto del libro en el blog de ptqk, y no había entendido nada, me parecía un hype. Ptqk decía: “la más macarra y la más lista”. Y yo, para mis adentros, pero sin atreverme a comentarlo, pensaba: “bah! Para macarra la Millet, que se follaba a 50 de una sentada…” Empecé el libro con el mismo escepticismo. Me parecía sugerente, pero no entendía cómo frases del pelo “no me interesa ponérsela dura a hombres que no me hacen soñar”, podían formar parte de un “nuevo feminismo”. Sin embargo, y como soy chaquetera y falta de personalidad, me he ido dejando seducir por “la diva destroy punk de las letras francesas” (Beatriz Preciado dixit), y he terminado el libro con una sonrisa y unas cuantas claves interesantes en relación a cuestiones como la violencia hacia las mujeres, la prostitución o la construcción política de la feminidad. Otro mérito del libro, en mi modesta opinión, es que se puede leer con la mano izquierda, como el informe Hite, que diría nuestra Asun. Me pone la mala leche super lúcida de esta escritora. Y me mola que hable desde su posición de “chica mala” y que en su ensayo aparezcan Britney Spears, Paris Hilton, Trust, Pam Grier y Simone de Beauvoir, por ejemplo. Las claves: Masculinidad Me gustaría saber qué piensan los hombres feministas sobre este ensayo, porque creo que apunta bastantes temas tabú en torno a la masculinidad: “¿Qué es lo que exige ser un hombre, un hombre de verdad? Reprimir sus emociones. Acallar su sensibilidad. Avergonzarse de su delicadeza, de su vulnerabilidad. Abandonar la infancia brutal y definitivamente: los hombres-niño no están de moda. Estar angustiado por el tamaño de la polla. Saber hacer gozar sexualmente a una mujer sin que ella sepa o quiera indicarle cómo. No mostrar la debilidad. Amordazar la sensualidad. Vestirse con colores discretos, llevar siempre los mismos zapatos de patán, no jugar con el pelo, no llevar muchas joyas y nada de maquillaje. Tener que dar el primer paso, siempre. No tener ninguna cultura sexual para mejorar sus orgasmos. No saber pedir ayuda. Tener que ser valiente, incluso si no se tienen ganas. Valorar la fuerza sea cual sea su carácter. Mostrar la agresividad. Tener un acceso restringido a la paternidad. Tener éxito socialmente para poder pagarse las mejores mujeres. Tener miedo de su homosexualidad porque un hombre, uno de verdad, no debe ser penetrado. (…)” En el capítulo sobre prostitución también habla de la sexualidad de los hombres, de los intentos por controlarla cuando los poderes públicos intentan sacar de la calle y del centro de las ciudades a las putas, del complejo de culpa y la soledad de muchos hombres que acuden como clientes… “La dicotomía madre-puta está dibujada artificialmente sobre el cuerpo de las mujeres, un poco como el mapa de África: sin tener en cuenta las realidades del terreno, sino los intereses de los colonizadores. Esta separación no procede de un proceso “natural” sino de una voluntad política. Se condena a las mujeres a estar escindidas en dos opciones incompatibles. Al mismo tiempo, se encierra a los hombres en otra dicotomía: lo que se la pone dura debe ser problemático.” En las últimas páginas del libro la autora se pregunta por qué en los últimos 30 años ningún hombre ha escrito nada innovador con respecto a la masculinidad: “Ellos que son tan locuaces y tan competentes cuando se trata de disertar sobre las mujeres, ¿cómo se explica ese silencio respecto a sí mismos?”. De la misma forma que hubo una revolución feminista, debe haber una revolución de la masculinidad, o más bien una destrucción total de las máscaras y de los códigos establecidos, de manera que cada cual sea como le dé la gana, y que cualidades o maneras de hacer tradicionalmente consideradas masculinas o femeninas sean algo tan opcional como aprender chino. Violencia Habla sobre todo de violencia sexual, y a través de su experiencia personal. Lo que más me ha llamado la atención es el tema de la autodefensa, algo que las feministas deberíamos trabajar mucho más. Cuenta que cuando la violaron a los 17 años (3 chicos contra 2 chicas), ella llevaba una navaja en el bolsillo de la cazadora, pero que no se atrevió a usarla. De hecho, tenía muchísimo miedo de que la encontraran. Dice que quizá no hubiese reaccionado igual si los tíos hubiesen ido a robarles las cazadoras, pero que en ese caso, el mismo proyecto de la violación la convertía en un ser vulnerable: “En ese momento preciso me sentí mujer, suciamente mujer, como nunca me había sentido antes y como nunca he vuelto a sentirme después.” Pero lo más interesante viene un poco más abajo: “Se domestica a las niñas para que nunca hagan daño a los hombres, y las mujeres las llaman al orden cada vez que se saltan esa regla. (…) Estoy furiosa contra una sociedad que me ha educado sin enseñarme nunca a golpear a un hombre si me abre las piernas a la fuerza, mientras que esa misma sociedad me ha inculcado la idea de que la violación es un crimen horrible del que no debería reponerme.” Es cierto: no sólo no nos han enseñado a defendernos de manera activa, sino que encima se nos exige la defensa pasiva-heroica (si no es que “te ha gustado”), el silencio prudente, el trauma discreto, y si no te ha pasado (¿seguro que no?) el miedo atroz y perdurable. Para nuestra diva punk-rock fue muy estimulante la lectura de Camilla Plagia, que le hizo repensar su propia experiencia de otra manera (la violación como un riesgo que hay que asumir si se quiere circular con libertad: si te pasa, dust yourself, y sigue caminando). ... leer más13/05/2008 00:02. autora: placida. *artículo - URL completa*. Tema: Libros. No hay comentarios. Comentar. 06/05/2008Presentación de la publicación Belcro @ Parafernalia![]() Enviado por: pepita patata frita ;-)
30/04/2008Cornelia Sollfrank Artelekun!Cornelia Solfrank artista ziberfeminista, "Female extension" obraren egilea, "egin zazu zeure ziberfeminismoa" esaldiaren idazlea, eta "the truth about cyberfeminism" testuaren autorea, besteak beste, Artelekun izango dugu hurrengo astean. Hain zuzen ere autoretzari buruz hitz egiten lagun dugun ptqk blogariarekin. Eta "processing the copy" izeneko tailerra ematen ere bai. Hona hemen informazio gehiago, Artelekuko web gunetik hartua:
Processing the Copy Bi eguneko lantegi honetan, Cornelia Sollfrank net.artista eta ziberfeminista alemaniarrak, dekonstrukziorako eta egiletasunaren berrasmaketarako hurbilketa teoriko eta praktikoak azaltzen ditu. Modernitatearen hasieratik, artistek etengabe egiletasun eredu tradizionalei desafio egin eta horiek eraldatzeko metodoak asmatu dituzte XX. Mendean zehar.
30/04/2008 12:04. autora: placida. *artículo - URL completa*. Tema: ciberfeminismo. Hay 5 comentarios. 26/04/2008Lo que me perdí el viernes pasado......la inauguración dela expo de Judas Arrieta en Parafernalia,
...y la sesión de chico tóxico en el Arraun...
dena ezin da! pero me ha dicho un pajarito que nuestro DJ favorito se ha cogido un viernes al mes en el Arraun (territorio liberado ;-D), así que habrá más ocasiones de verle! 20/04/2008Gainsbourg gainbegiratuz, diskoa eta kontzertuakIturriri esker iaz Gainsbourg Gainbegiratuz proiektuari buruz lehen aldiz jakin nuenean, urrian idatzitako artikulu batean Juankarri eskatu nion, oraindik elkar ezagutu gabe, koru batzuk egiteko gonbidatu nezala. Badirudi halako izpiritu batek nire desio gainbourfiloak betetzen dituela, eta hilabete batzuk geroago, Dejavu irratsaiorako Juankarrekin kontaktuan jarri nintzenean, kanta bat egiteko gonbitea luzatu zidan. Glitter Souls taldearekin Lemon Incest kantatu eta ia 10 urte geroago (99 urte madarikatuan) inoiz ez nuke pentsatuko berriz ere horrelako egitasmo batean egongo nintzenik sartuta, baina merezi duela uste dut. Gainsbourg gainbegiratuz diskoa asteazkenean aurkeztu zen, eta benetan ondo dago; estilo ezberdinetako bertsioak biltzen ditu, adibidez Garirena (L’anamour), La Buena Vidako Mikel Agirrerenak (L’eau a la bouche eta Je t’aime moi non plus), Diego Vasallo (Je suis venu te dire que je m’en vais), Giorgio Bassmatti (L’hotel particulier), Enrike Mingo (Aux armes et caetera), Rafa Berrio (Sous le soleil exactement)... Hona hemen diskoaren tracklist osoa:
Irudia Iturriri lapurtua ;-) Proiektuak baditu hainbat puntu erakargarri: adibidez, lehen aldia izatea Gainsbourgen kantak euskaratzen direla, horrek diska hau desberdintzen baitu Gainsbourgi egin zaizkion beste omenaldietatik. Gainera, normalean euskaraz kantatzen ez duten artistak entzuteko aukera ematen digu, adibidez La Buena Vidako Mikel. Asko gustatu zaizkit egin dituen bertsioak (Je t’aime... izugarrizko hit-a da), eta zoragarria da bere ahots goxoa euskaraz entzutea, ia LBV animatzen den kantaren bat gutxienez euskaraz egiten hurrengo diskoan. Asko gustatu zait ere Le Mans taldeko Jone Gabarainen ahotsa entzutea Johnny Jane kantan, eta beste artista batzuk deskubritzea, adibidez Saioa. Diskoa aurkezteko zuzenekoak ostiralean hasi ziren, Elgetako Espaloia Kafe Antzokian. Han egon nintzen ni ere, Ne dis rien kantarekin, eta Joneren kanta egiten ere, berak ezin baitzuen Elgetara joan. Asko kostatu zitzaidan kanta hori egitea talde osoarekin, baina Ne dis rien hobeto atera zen. Bertan egon zirenek denetatik esan dute: batzuei gustatu zitzaien kontzertua, baina beste batzu oso kritiko agertu dira, eta entsaio gehiago behar direla argi daukate:
Nik kontzertua barrutik eta kanpotik ikusi nuen, eta asko gustatu zitzaidan, uste dut ez naizela hain exijentea gauza horiekin, baina ulertzen dut sarrera ordaindu duen jendeak gutxieneko batzuk eskatzea. Hala eta guztiz ere, jendeak piska bat gehiago dantzatu beharko luke, eserita baldin bada ere! Hurrengo kontzertua maiatzaren 7an izango da Victoria Eugenia antzokian, Donostian (glups!) eta momentuz iragarri duten azkena Azkoitin, Baztartxo antzokian (maiatzak 10). Kontzertuan Eibarko bi blogari ezagutu nituen, Leire eta Elena, ia blogonesketan parte hartzen animatzen diren! →Entzun artikulu honen "podcast"a Dejavuko fonotekan, eta diskoaren kanta batzuk! Blogoneskak, blogari feministen topaguneaJoan den asteburuan izandako Jardunaldi Feministen inguruan hitz egiteko denborarik ez dut izan aste osoan. Bertan egon ziren eta blogariak diren beste batzuek egin dituzte kronikatxoak, adibidez Pripublikarrek, Medeak, Aitziber Eguskiza (azkenean ezagutu dugu elkar! Aitziberrek esan duen moduan eta uste dut ia denok konpartitzen dugun sentimendua dela, jardunaldiak "subidoia" izan dira. Subidoia bildutako emakume kopuruagatik (1.300-1.500 lagun), eta batez ere egon den giro beroarengatik. Pentsatzeko eta jarduteko modu desberdinak bai, baina denok "barku berean", patriarkatuaren (edo heteropatriarkatuaren) kontrako borrokan, edo diskriminaziorik gabeko jendarte baten eraikuntzan. Gaietan sakontzen badugu, "subidoia" ez da horren handia, erronka izugarriak baititugu, baina gutxienez emakume askok, eta gazte askok ere bai, argi dugu zerbait egin behar dugula gauzak aldatzeko. Niretzat lehenengo jardunaldiak izan dira eta lasai hartzen saiatu nintzen, begiak eta belarriak ondo irekitzen, horrelako jardunaldiak nolakoak diren ikasteko. Esperientzia ederra izan da, eta poz-pozik nago joan izanagatik. Plazandreokeko Maider Zilbetik, Arantxa Olañetak eta nik ziberfeminismoaren inguruko ponentzia prestatu genuen jardunaldietarako. Jende gutxi hurbildu zen, koinzidentziak izan zirela medio: aldi berean egin ziren beste ponentzia eta tailer interesgarriak: Sareinakek antolatutako euskal blogosfera feministaren inguruko tailerra, Pripublikarrak Rolling Rollak proiektu berriarekin, Medeak y sus aullidos de cuerpos insumisos, Aldarteren tailerra lesbianen bisibilitatearen gainean eta batez ere, nazio gatazka, arreta gehien piztu zuena, uste dut. Hala eta guztiz ere, ponentzia aurkeztu aurkeztu genuen, eta oso giro lasaiean, agian emakume kopuru txikiagatik (15 bat). Adin ezberdinetako emakumeak hurbildu ziren, batzuk gaiari buruz pentsatu eta irakurri dutenak, beste batzuk blog feministak existitzen zirenik ere ez zekitenak. Zientzia irakasle bat ere etorri zen. Gauza interesgarriak atera ziren: adibidez, Galiziatik etorritako gazte batek esan zuen emakumeen teknofobia gure gorputzarekiko ikasarazi dizkiguten tabu eta beldurrekin zerikusia duela, eta, orohar, nik uste dut denok ados geundela gauza batzuetan: teknologia berrien munduak sexismoa errepikatzen duela esparru berri batean, eta ekintza politikorako tresna berriak ditugula eskura, aukerak aprobetxatu behar ditugula, bestela berandu egingo zaigulako, historiako beste une batzuetan gertatu den bezala (adibidez hezkuntzarekin, edo hiritartasun eskubideekin). Asko poztu nintzen Aitziber ezagutzeaz, ponentzia amaitu arte ez zuen esan bera zenik! Gaur goizean elkar ikusi dugu berriro, feminismoa eta multikulturalismoaren gaineko mintegian. Han zegoen ere June Fernandez, blogosferatik ezagutzen dudan beste feminista bat. Emakume hauek ezagutzen ikasi dudan beste gauza bat zera da: blogosferako edo sare birtualen bidezko harremanak ez direla bakarrik sarera mugatzen, sarean gauden feministok aktiboak garela beste esparru askotan ere. Sarea ekintza horien osagarri bat da, eta beste ziberfeminista batzuentzak, ekintza eremu bakarra izan daiteke ere.
Bukatzeko, Blogoneskak proiektu berria aipatu behar det. Sustatun agertu denetik jende pilo batek ezagutzen du, eta euskadi irratitik deitu digute elkarrizketa bat egiteko honen gainean, badirudi beraz ekimenak interesa piztu duela. Web tokia Matildeh Selavyk eta biok egin dugu, baina proiektuak aurrera egiteko energia gehien jarri duena Sareinakeko Amaia izan da, lan eginarazi gaituena. Blogoneskak euskaraz idatzitako blog feministak biltzen ditu, blog bakoitzean argitaratutako azken artikuluari estekak eginez (Garako Gaur8 blogosferaren erara, edo Lo personal es político portalaren antzera). Proiektua zabaldu ahala, askoz ere blog gehiago gehituko direla espero dugu, eta sarean dabiltzan emakume ta gizon euskaldunentzat erreferentzia toki bat izatea gustatuko litzaiguke. Polita da ikustea azkenengo titularren bidez nola blogek antzeko gaiak lantzen ditugun baina ikuspuntu desberdinetatik, adibidez jardunaldiekin gertatu den bezala. Espero dugu proiektuak aurrea egitea!
20/04/2008 00:40. autora: placida. *artículo - URL completa*. Tema: ciberfeminismo. Hay 3 comentarios. 15/04/2008Las angelas de properly :DEuskal Herriko IV Jardunaldi Feministak, Portugalete, apirilak 13 |
Temas
Archivos
Enlaces |